Deponi for alunskifer på Heggvin
Masser med alunskifer må leveres til godkjent deponi, slik som Sirkula tilbyr på Heggvin.
På Østlandet er det store mengder med masser som inneholder alunskifer. Det er lovpålagt at alunskifer og andre masser med syredannende potensiale skal behandles særskilt ved utgravinger. Årsaken er at det kan være radioaktivt, og det kan ved avrenning skille ut høye konsentrasjoner av tungmetaller og radioaktive stoffer i miljøet. Slike masser må derfor leveres til godkjent deponi, som forhindrer slik avrenning.
Heggvin Alun AS har tillatelse fra Statsforvalteren i Innlandet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til mottak av slike masser på deponiet på Heggvin.
Hva er alunskifer og hva kan være skadelig med den?
Alunskifer er en type bergart som fra naturens side kan være lavradioaktivt og gi fra seg radon.
Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen være lav. Helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø, som inne i hus som står på alunskifer.
Alunskifer har et potensial til å danne syre. Ved sprenging eller graving i alunskifer kan massene over tid reagere med luft og gi sur avrenning som svovelsyre. Syren kan så etter hvert løse ut tungmetaller i alunskiferen. Det gir et mulig forurensningsproblem. Derfor er det strenge krav ved håndtering av alunskifer.
Hvor finnes det alunskifer?
Det er mye alunskifer på Hedmarken og Mjøsregionen.
Kart som viser forekomst av alunskifer i Mjøsregionen. Kilde: Statens strålevern og NGU
På landsbasis finnes alunskifer i hovedsak i Akershus, Buskerud, Oslo og Innlandet.
Hvorfor tas det imot alunskifer på Heggvin?
Første tanke om å ta imot alunskifer på Heggvin dukket opp rundt 2011. På tomta til det nye kulturhuset i Hamar var det alunskifer som måtte behandles forsvarlig. Spørsmålet var om vi kunne ta imot det på Heggvin? Samtidig startet mange vegutbygginger i alunskiferområde på Hedmarken, som ny E6 og riksveg 25.
Sirkula hadde plass til dette ved siden av det eksisterende deponiet på Heggvin.
Hvordan er alunskiferdeponiet laget?
Siden alunskifer kan være skadelig for miljøet, er det veldig strenge krav til slike typer deponi. Blant annet må bunnen være helt tett, og det må være full kontroll på vannet som kommer dit via nedbør. Det gjøres ved å lage en flat, stor grop, også kalt celle, som dekkes med forskriftsmessig solid duk i bunn og på sidene for oppsamling av vann. Alunskiferen legges i denne gropa og dekkes lagvis til med tett masse slik at skiferen komprimeres og luft ikke kommer til. Når luft ikke kommer til, får en ikke forurensingsproblem ved nedbør.
Nedbør som faller ned på deponiet ledes ned i tette rensedammer. Dette vannet kontrolleres ukentlig for miljøgifter, før det kan ledes videre på det kommunale avløpsnettet.
